Sunday, December 28, 2008

Hei igjen alle saman!
Ja no har eg forflytta meg fraa Mombasa til Kabarak/Nakuru. I dag begynner ein nyttaarsleir/ konferanse med folk fraa heile Afrika ++ Det er mykje arbeid aa gjere saa dette er ein av dei faa gangane eg faar sitte litt i ro.
Ein del har skjedd sidan sist. Eg har gaat rundt ei palme paa stranda og sunget norske julesanger saman med 29 andre norske. Eg har reist med tog fraa Mombasa til Nairobi. Det minna meg om gamle western filmer, mangla berre kledna. Me hadde 4 retters middag der det var fint dekka paa aa greier. saag sebra, boffler og ein god del andre ville dyr. Me kjorte gjennom Kibera, den nest storste slummen i verda, noko som gjorde veldig inntrykk. Langs skinnene stod barna og vinka naar toget kjorte forbi.

Saturday, December 20, 2008

Hei igjen!

Saa sit eg her i Mombasa aa held paa aa renne vekk her i varmen. Kan ikkje akkurat seie at eg har serleg julestemning. Me hoyre paa julemusikk, spise julekaker... men det er liksom litt kresj med varmen og omgivelsane.
Maa erleg innromme at eg savne daake der heim speiselt i feire som jula, men eg tenkjer berre paa korleis me skal ta det att neste aar. Det skal bli greier.
Ja, som sagt er eg naa i Mombasa ved kysten av Kenya. I heile gaar og i natt har eg vert paa reisefort gjennom heile Kenya. Fra ost til vest og det var litt av ein reise. Forste bussen var herleg med kjempe gode seter og greier. Me fekk sjaa meir natur og landskap og det var rett og slett nydeleg. Eg fekk sett Kisumu, som er den storste byen i vest og ligg ikkje saa langt fraa Kakamega der eg skal bu etter nyttaar. Bussen som me tok fra Nairobi var ca 3 timer forsinka, men det gjorde sers lite fordi det betydde at me var framme i eit litt betre tidspunkt enn 5 i Mombasa. Vel, framme fekk me hjelp til aa finne Hostelet vaart, og naa var det paa tide aa sjekke ut byen. Eg maa erleg innromme at eg gleder meg til det vert litt kjoligare....Jaja, skal ikkje klage.
Det vert mykje bjatt, men det faar naa saa vere. Hadde eigentleg ikkje tenkt aa skrive, men saa havna eg no her. Haaper paa aa legge ut litt fleire bilder snart naa som eg endeleg er i gang, men jammen tek det tid... Jaja
Saa faar eg avslutte med at eg er glad i alle dykk der i nord ogsaa preikast me.
PS. Haaper dere koser dere i "varmen"!

Thursday, December 18, 2008

Gjeiteslakting
Saa har eg endelegt smak gjeit. Faktisk ganske godt hadde det ikkje vert for at det var litt seigt. Smakte til og med magesekk og lever, men kan ikkje heilt seie at det va saa godt.



Uhuru park med byen i bakgrunnen (Nairobi)
Nokre bilder

Her er bilde fra Mathare. Barna er klassen som eg hadde naar eg jobba i slummen.







Her er eg saman med nokre av barna paa barneheimen. Dei fleste er tatt fra slummen (Mathare) og har enten mista ein\to foreldre eller foreldra har HIV og strever med aa ta vare paa alle barna.

Monday, November 24, 2008

På skattejakt i Nairobi

Det heile begynte med at eg og Ruth skulle til byn etter jobb for å hente ein pakke heime ifrå. Laurdag hadde me posthuset, så me tok fatt og gjekk bort dit. Då me var framme og gjekk gjennom dei store glassdøra vart me ganske skjelvne i beine. Det var eit stort rom med mange forskjellige disker. Me hadde ingen anelse om kor me skulle gå, så eg tusla bort til kundeservice og spurte. Det me fekk høyre var at me måtte på eit anna posthus eit stykke unna. Ok, tenkte eg. Greitt det. Eg spurte kor det var og mannen bak disken begynte å forklare og lage kart til meg. Eg, som den utlendingen eg er, gjorde mitt beste for å skjønne dei punktane han forklarte. Eg fekk kartet hans i hånda (ikkje at eg skjønte mykje av det han hadde skreve) og drog med meg Ruth for å prøve å finne dette nye posthuset. Første stopp var parlamentet. Me hadde vert der før og det tok ikkje lange tida før eg fant fram. Deretter vandra me vidare på kartet. Eg var spent som ein unge der eg gjekk og titta rundt etter neste gate. Me fant alle merkepunkta mannen hadde snakka om (må innrømme at eg jubla av glede for kvart eg såg) og ikkje lenge etter på stod me framfor posthuset. Etter å ha prata med ein del folk var me endeleg framme med disken. Eg gav frå meg lappen om pakken. Dei gjekk og hente, og eg tenkte: Ok, dette var nå ikkje vanskelegt; men den gang ei. Mannen bak disken ba meg opne pakken. Ok, så gjorde eg det. Inni var det jo endå fleire pakker som eg måtte opne slik at dei kunne sjå kva det var og godkjenne det. Måtte forklare ein del norsketing, men det gjekk nå greitt til slutt. Ruth stod litt flau attmed meg og hjalp meg. Eg synes eigentleg det var ganske morosamt. Mannen bak disken spurte med når eg nesten var ferdig: Is all this yours?" Eg svarte, stolt som eg var: "yes, it is!". Ferdig med å pakke ut var det tid for å pakke alt tilbake. Nå måtte me nå være ferdig, men nei! Eg vart sent til neste skranke for å betale toll, trur eg. Eit eller anna betalte eg vertfall. Eg kjem bort og dama bak disken seie at må komme tilbake i moro fordi dei ikkje tek imot penger og banken er stengt. Eg fortalde at det var eit problem, for eg skulle på jobb i moro og hadde problem å rekke banken som stengte 4. Etter ein liten diskusjon fekk eg snakke med sjefen. Etter litt overtalese fekk eg ordna det slik at ei dame der skulle gå i banken dagen etter å betale for meg. Eg gjekk tilbake til pakken min for å hente den, men endå var eg ikkje ferdig. Eg måtte ut med 70 shillings før eg endeleg hadde pakken i hendene mine. Glad og fornøgd bar eg pakken min (som var ganske tung for å sei det sånn) heile veien tilbake til Odeon der me tok ein matatu tilbake. På veien tilbake til Odeon fekk eg tilbudet om hjelp av ein man, men eg takka høffelegt nei takk. Vel, framme med matatuen kom ein mann bort og sa noko om at eg ein gang skulle bli forloveden hans. Eg takka nei med eit smil og satte meg inn i matatuen. Mannen stod ein god stund utanfor matauen før han endelegt gjekk sin vei.
Nå sitter eg på senteret og koser meg med min STORE pakke frå gode gamle Noreg. Til alle dere som har vert med på den: TUSEN TAKK!!!!!! Takk for alle snop, mat, bok, filmer og spesielt takk for kortene!!! Eg må desverre seie at ikkje er heilt sikker på kva eg fekk kven etter den raske utpakkinga på postkontoret. Skal love deg det var ein merkeleg opplevelse! Aldri gått gjennom så mykje for å få tak i ein pakke. Eg kjem til å få ein kosli jul her nede med alt dere har sendt. Skal sjå på julefilm og spise julesjokolade og julemarsipan! Eg kjem til savne dåke kjempe mykje, men då skal eg ta opp julekorta og lese dei opp att og opp att!
Ellers kan eg fortelle at me var på søndagspinik i Uhuruparken. Me hadde med oss scones, mykje frukt, chips og drikke. Me koste oss under ein av trea. Etter me var ferdig å ete tok me turen bort til ein konsert som vart halde i parken. Det var mykje bra musikk og dans frå både Tanzania, Etiopia, Kenya, Nederland og Noreg.
Eg må sei at eg stortrivest fortida. Det er mykje eg savner, men eg er komme til eit punkt der eg har begynt å setje veldig pris på den kenyanske kulturen og alle menneska her ned. Dei siste dagane har vert herlege og gleder meg til å vise dere alle bileta og fortelle alle historiane når eg kjem att.
Eg tenker mykje på dere der i Noreg og håper dere har det like bra som meg! Skulle ønske dere kunne få oppleve alt deg har fått oppleve.
Dette får være nok for denne gang, men håper det ikkje vert lenge til neste gang. Igjen til alle dere som var med på pakken: TUSEN TAKK! Eg elskte den og setter veldig pris på det som dere sendte.
Kjempe glad i dåke!

Saturday, November 22, 2008

OPPDATERING

Ok, så var eg her igjen. Begynner å bli litt treig her. Sorry!

Vel, her går alt bra. Me har strålande vær og varme!, noko eg høyrer rykter om ikkje er det same for dåke der nord. Jaja, så får dåke snøen og kulden, mens eg tek sola og varmen. Grei fordeling det. Eller?

Det har ikkje skjedd mykje sidan sist. På onsdag var eg og Ruth på marked for å prute litt. Eg måtte teste om pruteeigenskapane framleis var fungerane. For å sei det sånn: Det begynt litt dårleg, så gjekk det oppover heilt til eg vart lei og irritert, men kjekt var det! Eg handla mykje rart, både ting eg ville ha og ting eg eigentleg ikkje skulle ha, men som kanskje kan være kjekt å ha. Jaja, sånn går det med innpåslitne selgare. Eg fann også ut noko nytt innan prutefronten. I Kenya er det betre å gå til manlege selgare enn kvinnelege. Det hadde eg aldri trudd skulle skje, men den gang ei. Eg og Ruth hadde ein konge tur nede i sentrum og fekk teste ut vår rettningssans, som funka heilt som den skulle. Me var og spiste pizza (noko som er ein særs sjeldan kost her nede med tankje på at dei fleste kenyanarar aldri bruker ovn).

I går lagde eg og Ruth chapati på eigehand for første gang. Må seie eg var stolte! Litt trening til også kan eg komme heim å lage litt.

Dagen i dag har vore rolegt og avslappa. Ganske deiligt eigentleg. Eg har jobba med skulearbeid. Skreve raportar så det fyke... Eller nesten vertfall. Så var det dagens happning: Høneslakting. Dette var då Liv Astrid og Maria sitt prosjekt, og skal love deg det var liv. Med litt hjelp frå Kama slakta Liv Astrid og Maria kvar si høna. Ein god del barn som bur her på senteret var også me. Eg tok mange fine blodige bilete som dere gjerne skal få sjå når det laga seg så. Gøyt var det vertfall. Håper eg ein dag også får muligheten. Vel, dei stakkar små teamkameratane mine har då vert på kjøkkenet i nesten heile dag og jobba med middagen vår, som eg ser veldig fram til. Så Arbeidsvillighet det har me her til dei grader.
Ellers så fant eg ut at pakken min som mamma har sendt er herved ankomme Kenya. Lykkeleg som eg var reise eg ned til sentrum med Ruth på slep for å hente min kjære pakke frå Noreg, men det som venta meg var eit tom postkontor. Vel, så får eg vente til mandag etter jobb. Ooooo eg glede meg! Pakke frå Noreg!! JIPPY! vel, for å trøste min lille nedtur gjekk eg og Ruth for å spise is og handle ei veske (som foresten er VELDIG kul, meiner eg vertfall). Vel framme igjen finner me Liv Astrid og Maria som framleis jobber mine sine kjære høner. Nå begynner dei snart å være ferdig og ser fram mot ein god middag og ein kosli laurdags kveld.

JULEFERIE!

Ok, eg må ærleg innerømme at eg ser fram mot ferie. Me har herved kjøpt buss billett frå Kampala (Uganda) til Mombasa den 19. desember, og togbillett frå Mombasa til Nairobi den 25. desember. Mine flotte teamkamerater, Liv Astrid og Maria, med hjelp av Kama fann ein plass me kune bu, så nå er alt i boks! Oh yeah!

Etter jul:
For dere som ikkje veit det ennå så har eg endeleg fått vete kor eg skal etter jul. Det er altså i den perioden der eg skal jobbe med studentarbeid. Det heile skjedde ein dag då heile teamet satt å snakka med Karanu (vår kontaktperson). Me spurte han om han visste kor me skulle og denne gangen visste han det (me har spurt ein del ganger for å sei det som det er). Vel, han begynt med at Liv Astrid og Maria skulle til Njeri i nærheita til Mount Kenya. Ok, greitt tenkte eg. Neste plass var Kakamega. Dette er den plassen lengst vekke, sa Karanu til oss. Av ein eller annan merkeleg grunn sa eg: "Der vil eg!" hehe! Der har du Christine på høgt nivå. Vel, Karanu begynt nå å fortelle litt om plassen. Det er ein by i vest-Kenya og ligger ikkje så langt frå Viktoriasjøen og Uganda. Det er litt ut på landet (med tanke på Nairobi). "Jippy!" tenkte eg. Det har seg sånn at eg begynner å bli litt lei av all denna eksosen som er her i bydn. Altså eg er ei bondesjente tvers gjennom og liker det så eg håper kanskje eg kan få sjå litt meir av "the countryside" for ein gangs skyld. I seinare tid har eg funne ut at dette er ein plass som er kjendt for ugali (ein afrikansk rett) og "chicken" (her kan det visst bety på kylling og høne så kven veit. Fjærkre vert det vertfall). I reiseboka til Liv Astrid stod det at dette var ein plass du ikkje trenger å reise til, men eg tek det som positivt med tanke på at det ikkje er så mange som har vert der.
Dette får være nok for denne gang. Håper eg vert flinkare til å oppdatere....

Eg er evig takknemlig for alle der som tek dere tid til å lese bloggen min og som gir ein kommentar. Eg er like glad kvar gang er ser det er ein ny kommentar. Kjempe kjekt å høyre frå dåke der nord. Savne dere kjempe mykje og håper dere har det bra der i kulden.

Sunday, November 16, 2008

HEI IGJEN FOLKENS!
Lenge sia sist. Over to veker faktisk. Huff
a meg! Det var verkelegt ikkje meininga, du
skjønner dei har problem med å skaffe oss
internett som me kan ha under heile
opphaldet som ikkje er for dyrt. Det ser ut
som dei snart finn ei løysning. Vel, mykje
har skjedd sia sist så eg kan jo prøve å
forklare litt:

Torsdag 29.okt:
Mamma Mia!
så har eg herved vert på kino i Afrika
(Kenya). Eg og Maria tok med oss nokre
venner frå focus og gjekk ein tur på kino.
Sjølv om det minna mykje om gode gamle
Noreg er det ikkje det same. Stolane er
ikkje så gode og skjermen ikkje så bra, men
kjekt var det. Filmen me såg var "Mamma
Mia" og eg og Maria sang med som berre det
til underhaldning for våre gjester. Filmen
var konge og anbefalest til alle som ikkje
har sett den! Vel, vertfall dere jenter!

Fredag 30. okt:
Fredag reiste eg og Maria på konsert på ein
av universiteta her i Nairobi. Rundt halv 6
tida kom Ben for å hente oss. Etter å ha
vandra til hovudveien (ca 10 min) hoppa me
i ein matatu som skulle ta oss til
universitetet. Eg og Maria skviste oss inn
i matatuen som var "ganske" full (det vil
seie rundt 3-4 personer for mykje). Det var
ein livleg tur for å sei det sånn...
Endeleg var me framme. Campusen var stor
(det er som eit eige samfunn. Dei har det
meste ein treng på campusen) For å sleppe
den "lange" veien til hallen satte me oss
bakpå kvar sin sykkel. Der satt me bakpå
kvar vår sykkel og såg på den fantastiske
klare stjerne himlen. Nesten framme svingte
sykkelen til Maria til venstre. Eg, så
forvirra eg var, snudde meg rundt og såg at
Ben kom same vei som meg. Me såg litt rart
på kvarandre før Ben sa: "Crazy man!" Me
fant ho fort og fann ut at mannen som sykle
ikkje viste veien.
Konserten var heilt fantastisk! Dei var
kjempe flinke. For ein gang skyld var det
sangar me kunne og me sang, dansa og koste
oss. Konserten begynte rundt klokka 10.
Rundt halv 2 måtte eg og Maria trekke oss
tilbake for å ikkje sovne ståande. Me fekk
låne oss to senger og sovna ganske fort.

Laurdag 1. nov:
klokka 7 stod me opp og tok ein matatu
heim. Maria hoppa rett til sengs, mens eg
for min del tok meg ein dusj og litt
frukost. Etter at Maria hadde stått opp tok
me turen ned til bydn på utforskningstur.

Søndag 2 nov:
Me slappa av! Så enkelt var det
Ellers så var me på kino att på tirsdagen fordi dei to andre i teamet (Liv Astrid og Ruth) ikkje fekk anledningen sist gang. Så har me jobba i slummen. Den siste veka har me begynt å jobbe på to barneheim. Der er me med barna, hjelper dei med lekser, leker med dei, lager mat og vasker klær.

Laurdag 8 nov:

På skøyter i Kenya!
Hmm så vart det laurdag og me hadde lyst å
finne på noko. Ute regna det så det minska
mulighetane me hadde. Etter litt gjennom
tenking kom me fram til at me ville stå på
skøyter. Tru det eller ei!
Vel, me hoppe inn i ein matatu og suste ned
til bydn.Det tok si tid å komme seg ned til
sentrum på grunn av rush, så då me endeleg
var framme var det tid for lunsj. Me tok
turen til Java House og eg hadde "toasted
sandwich": ost og tomat, og ekspresso
milkshake. Hmmm det var godt! Spesielt med
tanke på at det er ikkje kvar dag eg får
spise ost her nede. Det var faktisk første
gang eg spiste ost her nede utanom den
gangen me spiste pizza nede i sentrum. Godt
var det vertfall.
Fulle i magen tok me fatt vidare med ein

buss/matatu til eit hotel ikkje så langt

frå sentrum. Me kom oss lett fram, men vart

snylta på veien fram. Me måtte betale 50

shillings til hotelet (det vil seie ca. 4,5

norske kroner)og det var overpris!!!!

TULLINGER! Tilbake betale med 30 shillings

(ca. 2,5 norske kroner) noko som er litt

rimelegare.
Vel, der stod me og såg opp på eit svært og
flott hotel. Me vandra forsiktig inn og
etter litt leiting fant me fram til isbanen
(som faktisk er den først isbanen i
øst-afrika). Utanom oss var det ein heil
haug med barn og to instruktører. Etter
litt surring rundt på isen var me i gang og
me koste oss mykje i kulden. For ja, det
var faktisk litt kaldt der. På veggane var
det mala snø og folk som stod på ski, så me
følte oss som heima.
I ein time suste me rundt på isen før me
måtte forlate isbanen. Det var deiligt med
noko som minna litt om Noreg (sjølv om eg
ikkje er den som står mest på skøyter).


Ok, det var alt eg rakk no, men eg håper på å få oppdatert meir framover. Kjekt å sjå at dere kommentere.
snakkas!

Wednesday, October 29, 2008

Tralala...

Ingen fleire slanger så langt, så nå vandrer me blide og fornøgde over plassen.
Dagane går og det begynner å nærme seg ein månad sidan eg reiste ned hit. Begynner å kjenne at eg har fått ein del av kulturen under skinnet, men framleis står det mange utfordringar for dør.
Vel, eg skriver litt mykje fortida, men eg veit det er ein del som liker at eg skriver ofte, så då gjer eg det.
Eg begynner å bli kjendt med den afrikanske trafikken. For den er ikkje lik som norsk for å sei det sånn. Dei kjøre på feil side, farten er ganske lav på grunn av dårleg vei(pappa, du ville brukt traktoren og mamma sin bil (nissan primera) ville vert øydelagt på null komma niks) og tuting overalt. I dag kjørte matatuen vår i gangfeltet fordi det var så mykje trafikk... Ja, det var ein opplevelse for å sei det slik.
Skulen er ganske annleis frå den norske. Me har funne ganske mykje rart i lærebøkene som å dele tannkost kan føre til HIV/AIDS, ______ lager mat heime (mor eller far) og hald neglene ________ og reine (korte eller lange).
I dag har me vert på den norske ambasaden og registrert oss. Etterpå vandra me rundt i byen. Blant anna var me innom Java hous. Eg hadde sjokolade milkshake og appelsin juice. Det var godt det! Ikkje så veldig spannande dag...
Eg sa ingen fleire sanger, men den gang ei. Me var på vei tilbake frå byen då eg såg ein slange til... Eg fekk beskjed av vakten at neste gang måtte eg drepe den med å kaste ein stor stein. Okei, så veit me det til neste gang.

Høyrer det er snø i Noreg... Hehe, her er det sol og varme så veit dere det! Me koser oss her i varmen, håper dere gjer det i kulden...

Ja, dette får være nok for no! Eg er trøtt og må gå å legge meg. I morgon er ein ny dag og eg skal på jobb.
GUD VELSIGNE DERE!

Monday, October 27, 2008

Oppdatering

Laurdag:
Me såg vår første slange eller det vil seie at Ruth såg den levande. Eg
såg den dau, men ein slange var det. Ja, så var me i Afrika då. Det tok
ikkje lang tid før vaktmannen kom oss til unsettning til glede for Maria.
Så hadde me sett det og.

Kyrkjetid!
Atter ein gang var det søndag og eg og Maria tok veien til Kyrkja. Denne
gangen var det Mike og Kama som tok oss med. Denne gangen gjekk me i ein
internasjonal kyrkje sjølv om det for min del såg alle ut som kenyanere.
Vel, vel, det var ein veldig bra gudsteneste. Den beste så lang. Taleren
var ei kvinne og ho var kjempe flink. Ja, så var det ein sang me kunne:
"I surrender all" (på norsk: "Jeg vil gi deg alt")
Etter gudstenesta vart me med Mike og Kama heim til Mike. Der spiste me
kake og koste oss med brus. Rommet hans var lite, og når eg seier liten
så meiner eg verkeleg liten!!!! Det var så vidt plass til ei seng og ein pult. Og her har han alt (eller vertfall nesten).
Når me endeleg var tilbake (ca klokka 4) var det tid for å møte Karanu. Etterpå vart det middag (kenyansk pizza. Ja, nå kan dere lure!!!!) og deretter gjekk turen opp til Joseph. Der fekk me te, varm sjokolade, muffins og karamell. Me snakka og koste oss til me til slutt måtte vandre tilbake til rommene våre. Før me endleg kom oss fram til rommet vårt oppdaga Ruth atter ein gang ein slange. Ja, dei dukker plutseleg opp. Igjen kom vår kjære vaktmann oss til unsetting og drap den lille slangen. Han gav oss også eit par gode tips og ein stokk. Ja, så er me forberedt på neste gang.

Til pappa: Ja, eg har nå fått oppfordring til å bli bonde (ikkje at eg trur eg blir det, men...). Vaktmannen har gjort det klart at han meiner eg bør bli bonde. Så veit du det. hehe

Mandag:
Så var det på tida å dra på jobb igjen! Denne gangen var det tid for å ta matatu. Karanu vart med oss denne gangen, men veien tilbake og dei neste dagane er me på eige hand og det likar me.
I dag var eg på daycare fram til lunsj. Det var over 23 barn og eg skal sei det var livleg i det lille rommet. Eg vart brukt som både klatrestativ og juletre.
Så var det lunsj og i dag var det RIS med bønner. Det var god for eg orka ikkje tanken for mykje bønner!!!
Vel, etter lunsj tok me turen til labben for å snakka med dama der. Ho tester oss for alt mulig, men til no er me friske som nokre fiskar for å sei det slik!!! JIPPY!
Veien tilbake gjekk fint og me stakk innom Nakumat (supermarket) og kjøpte peanøttsmør (som me heile tida går tom for og som stort sett er pålegget vårt fordi det er det einaste god til no). Så nå skal me snart lage middag, ikkje at eg veit ka det bli... Så til slutt i dag er det Swahilitime, noko eg heilt ærleg må seie at eg ikkje ser fram mot. Er nok fordi eg er trøtt, men interesant er det!

Været her fint. Har ikkje sett ei skikkeleg regnbyge på lenge og sola skinenr. Det liker vi!!! Ellers er alt bra. Eg trivest veldig godt og byrjer å bli å bli kjendt md denne (merkelege) kulturen.

Savner dere og glad i dere!

Saturday, October 25, 2008

Myggen angriper!
Ja, i natt gjorde eg den tabben at eg hadde eine handa mi nærme nok myggnettet slik at myggen greidde bite med. Etter mange dager utan myggstikk var dette ikkje det beste å oppdaga tideleg ein laurdagsmorgon, men kva anna kunne eg gjera enn å smøre på litt kløstilllande middel.
Er det ein ting som irriterer meg så må det være myggen. Skulle gitt den juling om eg berre visste korleis ein gjer det med ein så liten skapning som ein mygg. Vel, sånn er livet og eg har begynt å lære å leve med det.

Kviting-radaren

Korleis det skjedde og kvifor veit eg ikkje. Me har i lang tid irritert oss for at så mange roper muzungu (europer/kviting) når det ser oss. Det irriterer oss når me overhøyre dei snakker om muzungu når me er dei einaste i område dei kan snakke om, men alikevel har eg oppdage noko heilt spesielt med meg sjølv. Eg har oppdaga min kviting-radar. Eg kan finne dei overalt. På pizza-in, bussen, kjørande i biler, og til og med langs veikanten. Okei, dere der heime! Eg veit det høyres rart ut, men det er ikkje så himla mange kvite her nede i Afrika, men alikevel greier eg alltid å finne dei. Det heile begynte når Maria ropte: "HVITINGER" og peikte på Matatuen vedsiden av vår. Eg måtte le. Ja der satt ein haug med kvitinger, men kva så? hehe. Eg begynner litt å skjønne kenyanerane når dei roper "muzungu!". Eg liker det ikkje, men eg kan forstå dei.

Dagen i dag
I dag var me atter ein gang klar for ein utflykt. Målet vårt var den norske skulen i Nairobi. Eg, Liv Astrid og Maria vandra ned til veien også var me i gang. Nede i sentrum bytta med frå Matatu til buss og turen gjekk vest for Nairobi. Det var eit stykke og eg satt og stirra ut vindauget. Landskapet var finare, husa vart finare, ALT vart finare. Eg begynte å tenkje: Kva skjer no? Med litt hjelp av ei kosli dame og ei gammel nonne var me endeleg framme og me gjekk spent inn porten til den norske skulen. Gubba Noah det var fint der! Etter afrikansk standar var dette 5 stjernes hotell. Me hadde høyrt at me vart sett på som rike mykje fordi misjonærane budde så fint, men eg hadde liksom ikkje greitt å sett det for meg.
Planen var eigentleg at me skulle møte nokon som Maria og Liv Astrid kjente som skal gå på bibelskule på den norske skulen (teft), men dei var sjølvsagt ikkje der. Jaja, me vart nå vist rundt og Liv Astrid fekk lånt ein data og internett.
Etter litt meir enn ein time begynte magen å rumle og me retta nesene våre ned mot sentrum igjen. I dag vart det endeleg pizza og eg skal love deg at det smakte godt. (PS. mamma: eg vil gjerne ha heimelaga pizza når eg kjem heim!!! hint hint) Så handla me litt på Nakumat og satte oss i matatuen og nå er me her igjen.
Planen vidare i dag er mat, slappe av og film. God laurdags kveld for å sei det enkelt.

Foresten: jobber framleis med internett og har ikkje lagt ut bilete ennå, men min kjære teammate Liv Astrid har så det går ann å stikke innom hennas... Du finner link til sia hennar på bloggen min...

Friday, October 24, 2008

Ein dag i Kenya!
Tenkte eg kunne fortelle kort korleis ein dag her nede er for meg. Eg vakner stort sett brått av enten vekkerklokke eller hunder som gauler, ja eller ein gal hane. Klokka er då mellom 6-7 og eg ligger litt og drar meg før eg stikker beina forsiktig ut av myggnettet. Eg tek kangaen rundt meg og flipperser på beina og vandrer bort til badet. Først må eg sjekke om det er vann og varme i dusjen før eg tek meg ein forhåpentlegvis god dusj før eg kler på meg.
Så går veien vidare bort til kjøkkenet som er eit lite bygg rett att med der me søv. Eg går inn i og finner fram brød, peanøttsmør, syltetøy, kenyansk te og sjølvsagt fat, glass, kopper og kniv. Eg tek meg meg brettet og går tilbake til bygget me sover i og dekker på eit bord i stovo vår (forsamlingssal). Litt etter litt dukker dei andre opp (av og til er dei andre oppe før meg og lager til frukost) og dei hjelper til å lage til frukost. Så spiser meg oss gode og mette før me tek fatt på oppvasken. Ein vaske, ein skyller, ein tørker og ein setter på plass.
Så er det på tide til å gjere seg klar for jobb. Eit ekstra titt i speilet og litt snacks i sekken og me er klare til å gå. Så setter me oss ned og venter på at dei skal hente oss. I dag er siste dagen dei gjer det, trur eg. Trur me skal ta matatu sjølv neste veke. Det skal bli litt deiligt.
Vel, så kjøre me den humpete veien bort til hovudveien og sneglar oss fram til slummen. Vel framme har barna begynt å friminutt og me vert ute og leiker med dei. Det vil seie at barna flokker rundt meg, eg spring og barna spring etter. Etter ikkje så altfor lenge er eg sliten og ser oppgitt på dei andre som ser ganske trøtte ut sjølv. Etter pausen går me opp på læreværelse. Av og til stikker ein lærer innom og spør om kan tenke oss å ta ein time med alt frå naturfag, religion og engelsk. Eg titter innom klassen min av og til som er ein ivrig gjeng meg unger som snart skal begynne på barneskulen (primery).
Lunsjen består av bønner og litt meir bønner og eg må ærleg innrømme at eg ikkje takler det så godt. Var greitt dei første gangene, men guri stakker barn der dette er det einaste måltidet dei gjerne av i løpet av dagen.
Etter lunsj er det sove tid og barne legger hovudet ned på pulten og sover. Eg var innom her ein dagen og det var jammen ikkje mykje plass til å sove og barna var meir interessert i at eg var der enn å sove. Dei første minutta skulle dei vise meg at eg måtte sove, men om ikkje so lenge greidde dei det ikkje sjølv så me tok ein time med høgt lesing i engelsk.
Etter ei stund kjem tida for å vandra "heim" att og me kjøre den humpete veien tilbake til senteret. For å seie det sånn nokon av veiene på har kjørt på ville pappa brukt traktor, for å sei det sånn. Mamma sin bil (nissan primera) hadde ikkje greidd veiene her nede. Det skal være sant å visst.
Vel framme begynner me på middag, noko som er spennande nesten kvar dag. I går var det sjølvlaga hamburger. Og steike var dei gode. Godt jobba jenter! Etter å ha spist oss mette er det tid for swahilitime. Swahili er verkeleg komplisert med alle desse merkelege gruppene. hmm, men jaja. kjekt er det nå å lære språket. Me har fått bøker for 3. klasse og føler meg ganske liten når eg prøver å lære meg dette merkelege språket. Plutseleg kjem det eit tyskt ord innimellom alle dei andre orda. hehe.
Etter swahilitime er me trøtte og setter oss ned og slapper av forann dataen, men klokka ni er me klare for nyheiter og eg og Liv Astrid tek turen bort til Catherine, som bur her på området. Her koser me oss me nyheiter og frukt før me må sei hade og vandre tilbake til vårt bygg. Eg kravler i seng og er klar for ein god natt søvn, men så lett er det ikkje. Det er begynt å bli litt kaldt her nede (ikkje så kaldt som heime, men for å være afrika er det kaldt) og eg fryser og savner dyna mi. Så begynner hundene å gaule som aldri før, men etter ei stund sovner eg.

Wednesday, October 22, 2008

BlaBlaBla!
Ja, her er eg igjen. Framleis er alt bra sjølv om eg savner dere der heima. Trur aldri eg har drøymt så mykje i heile mitt liv. Våkner opp ein morgon og må nesten berre le. hihihi… Eg drøymer alle der heime, jul, heimreise og Obama(korleis han kom inn i drømmen min veit eg ikkje. Må være noko med at han er godt likt her nede. Hehe)

Sitter her og tenker på alt eg savner der heime:

- Mamma og pappa (spesielt lausdagas kveldane saman med mamma og pappa)

- Vennane mine

- Min kjære bror (kjekt å sjå deg i blant sjølv om det ikkje vert so ofte)

- Senga, dyna og puta mi (rommet mitt)

- Besøk hos Rune og Bjørg (noko eg håper me kan ta opp igjen til våren)

- Lange gode samtaler med Katrine (you know what i mean)

- Jente-/venne-/filmkvelder (skal være noko eg gjer fortast mulig når eg kjem heim)

- Stove med sofa

- Mammas heimalaga mat (spesielt pizza!)

- Bondelandet/ strilelandet

- Norsk tinemelk

- Grovbrød med brunost

- Norsk melkesjokolade/ smågodt

- Norsk frisk luft

- Fjelltur med pappa

Men så tenkjer eg på alt det bra som er her nede:

- Flotte mennesker

- Ny kunskap

- Muligheten til å hjelpe

- Fantastisk natur

- Spennande byliv

- Mitt kjære team

- Nye opplevingar

- Det at eg kan glede meg til å komme heim og at eg kanskje kan setje betre pris på det eg har heime

- God mat (vertfall mesteparten, begynner å bli kraftig lei bønner:S)

- Artige matatu-turer

- Varmen (vertfall når det ikkje regner)

- Frukten!!! (her er det billig frukt!!og den er super god)

- Min kjære romvennine Liv Astrid som alltid har ein bra kommentar på lur eller alle Maria sine gode innslag

Ja, livet her nede er bra og eg takker Gud for denne opplevinga. Skulle ønskje at alle dere der heime kunne vert her saman med meg, men eg setter stor pris på at dere tar dere tid til å lese mine ord og tanker i mellom og eg håper at ikkje berre eg kan lære noko av denne turen, men at også dere kan lære noko gjennom meg.

Får ta litt fakta her folkens… For dere som ikkje visste er Kenya kanskje det ledande landet i Øst- Afrika. Det vil seie at det har komme ganske langt i forhold til andre land her nede. Alikevel har Kenya mykje igjen. Fattigdom er eit stort problem og me vart tidleg advart mot at mange kenyanare vil sjå på oss som ”dei rike”. Dette fekk me oppleve ganske fort og me kan kjenne at presse er der. Me, som studentar, har ikkje mykje å rute med, men me prøver å støtte befolkningen her i Kenya ved å kjøpe lokale varerer.

Eit anna problem her i Kenya var opprøret rundt årskiftet. Mange av dei fattigaste vart ramme og førte berre til meir fattigdom. Folk miste kjendte, kjære, hus og eigendom. Me har allereie møtt folk som har vert ramma av opprøret og me høyrer at det har skapt problem for mange.

Alikevel har eg opplevd Kenya som eit land med smilande, flotte og imøtekommande menneske.

MATATU!

Ja, som eg har fortald før så er vårt nye transport middel. Eg må ærleg innrømme at eg har blanda kjensler for denne måten å komme seg fram på. For det første er det greitt å berre gå bort til veien når du vil, problemet blir då viss det er rush eller du er uheldig og må vente lenge. Matatuen er som oftast full, men den kan av og til bli litt for full. Eg måtte ein gang sitte på fanget til Liv Astrid. Ikkje min beste minne frå matatu-turer. Det er ein ting som gir matatuane eit stort pluss. Dei er ganske artige utanpå. Skal du ta deg ein tur og titter ut på veien vil det dukke opp mykje rart. Alt frå kjendiser og rare kommentarar til bilde av Jesus, bibelvers og oppfordringar til å bli kjendt med Jesus. Kan ikkje sei at du kan finne noko slik i vårt kjære Noreg! Hehe…
Vel, eg håper dere der heime frå teste å ta ein matatu-tur ein gang. Det er noko eg seint kommer til å gløyme. Eg venter framleis på at matatuen eg sitter på med skal stoppe, punktere eller noko slik, men det var endå ikkje skjedd. Hehe. Neida.

Dette vart kjekt. Skrive, skrive, gjer eg… Sånn kan det gå. Håper det snart ordner seg med internett slik at eg lettare kan kommunisere med dere og slik at dere kan sjå bileter! Hmmm er det noko meir eg ville seie. Jo, viss dere har spørsmål eller noko er uklart så berre spørr! Eg svarer med glede.

Tuesday, October 21, 2008

Hei igjen!

I dag gjekk eg innom bloggen min for å titte. 12 nye kommentarer! JIPPY! Hehe. Kjekt å høyre frå dåke. Er merkeleg å være så langt vekke og ikkje ha muligheten til å sjå dere alle saman.

Det var nokon som lurte på været her nede. Me er nå i regntida. Det vil seie gjevnlege regnbyger, men for å sei det på ein annan måte så er det mest sannsyneleg varmare her enn der heim… hehe! Plutseleg skinner sola og i det neste bøsregner det, men me tar det me godt mot og ser fram mot solskinnet. Når eg først nevne regn kan eg jo seie at det hølje ned når det først begynner å regner. Det er snakk om MYKJE regn folkens!

Så var det maten. Me lager det meste av maten sjølv, men me har nå lært å lage chapati noko dere der heime skal få smake ein gang. I love it! Maten her nede har mindre smak enn norsk og kan bli litt einsformig, men då passer det godt at eg reiser med misjonærbarn frå både Japan og elfenbenkysten. Her lager me retter frå alle mulig kantar av verda + pluss litt eigen miksa.

Kva meir var det spørt om? Jo, kva eg driver med her nede. Altså eg studere interkulturell kommunikasjon og internasjonalt arbeid. Til nå har me hatt timer om kenya, kulturen og organisasjonen me jobber for, altså Focus kenya. Så 3 dager i veka jobber me på eit senter nede i eine slummen her i Nairobi. Senteret har både skule, liten helseklinikk, barnepass og kyrkje. Me jobber mest på skulen som lærere. Til no har eg hatt ein klasse i engelsk. I dag var eg innom babycare og jobba, men ikkje så mykje å gjere der, og dama som jobber der snakker særs lite engelsk.

Ja, så har eg ein NYHEIT å komme med. Eg tok dreads her om dagen. Me tenkte at me måtte gjere noko litt crazy for å sei det sånn. Så ein dag tok me turen til byn for å møte vennen til ein me har blitt kjendt med. Det tok oss litt over 2 timer stille sitting og mykje latter før me endeleg var ferdig. Eg har alltid høyrdt og tenkt at eg har tykt hår, men når dei var ferdig med dreadsa var såg ikkje håret så tykt ut lenger for å sei det sånn. For dere som tenkjer å ta dreads seier eg berre: ikkje gidd. Eg angrer ikkje, for all del, men guri so ekkelt. Klissete og heilt merkelegt å sove med. Hehe, jaja så har eg gjort det og….

Ja i går var me på vandre tur nede i Nairobi city. Trur me gjekk stort sett rundt og rundt, men me greidde nå å orientere oss litt. Me var innom Jawa house, noko som anbefalest til alle som får muligheten. Endeleg ein god kopp kaffe! JIPPY! Før eg reiste ned til Kenya fekk eg høyre av dei internasjonale på Hald at kaffien i Noreg ikkje var god, men fytti katta så dårleg kaffien her nede er. For det første er den ikkje god, for det andre har dei små mykje vatn i at det ser ikkje ut som kaffi. I like it black… Me prøvde å finne eit marked for det er så mykje fine ting her nede, men den gang ei. På kvart gatehjørne møtte me innpåslitne menn som skulle vise oss eit marked. Til slutt gav me opp. Me avslutta dagen med å gå på indisk resturant, men det var lettare sagt enn gjort. Me gjekk og gjekk, og følte at me aldri kom fram. Det gjorde vertfall ikkje eg. Eg hadde blemmer og vondt i beina, men me fortsatte og etter langt om lenge var me nå framme. Me fann då ut at resutranten var vegetraisk, men jaja…. Me hadde gått den lange veien så me gjekk å spiste. Maten var god og det var deiligt med ein dag ute og utforske!

Håper alt der bra der heima! Savner dere kjempe mykje. Love you all!

Dette får være alt for no…. Skal prøve å fikse meir snart!

PS! Har ikkje fått fiksa internett enno. Jobbe med saken!

Wednesday, October 15, 2008

saa var eg her igjen. jobber framleis med internett, men trur me ordne det snart.
Her er alt bra, trur kultursjokket begynner aa komme. Koser meg, men er litt trott og sliten, men det er nok berre alt det nye.
Me har begynt arbeidet vaart i Mathareslummen i Nairobi. Me jobber paa eit senter der. Me har jobba litt i daycare(barnehage) og litt paa skulen. Skal visst nok vere laerere. ikkje veit eg korleis det skal gaa. barna er heilt fantastiske sjolv om dei behandler oss som kjendiser eller noko slikt. I gaar var eg med inn i ein klasse,forskulen. Barna sang sanger for meg og smilte og lo for aa faa oppmerksomheita mi. Litt etter litt fekk dei oppgave av laereren og for eg visste ordet var det var laeraren vekke. Eg vart sittande att og maatte rette oppgava deira. Noko eg maatte gi meg med etter ein stund fordi min rettskriving i engelsk ikkje er saa bra. hehe. Det er merkeleg aa sjaa ein plass som Mathare. Folk bur tett i tett i smaa skur,soppel overalt og ein kamp for aa overleve. Me var innom ei kvinnegruppe der kvinnene hadde HIV. det vart spurt om korleis problemet vart behandla i Noreg og om me hadde noko oppmuntring aa sei til dei. Det er ikkje lett for ein nordmann aa sette seg inn i ein situasjon som desse kvinnene lever i. Dei har HIV. Ja, dei faar medisin, men dei trenger mat og tak over hodet,og dette maa dei skaffe sjolv. Dei fleste menn forsvinner naar jenta vert gravid og mange av problema havner paa jentene. Alikevel var det smilande damer med motte i denne gruppa. Dei smilte og helste paa oss alle saman. For nokre fantastiske mennesker.
Desse maanaande i slummen kommer til aa bli ein utfordring paa mange maater, men eg trur ogsaa eg kommer til aa ha mange gode minner derfraa. Alle barna og menneska me moter gir meg haap sjolv om det ser vanskelegt ut. Eg trur me alle har mykje aa laere fra dei.

Eg trivest veldig godt her nede sjolv om det er rart aa tenkje paa at eg er saa lang heime ifraa. Vel, dette faar vere nok for no for dette tastaturen var heilt forferdeleg. Haaper oppdateringa vert betre naar eg har eige internett og eigen pc. Savner dere og kjempe kjekt at dere legger igjen kommentarar. Eg har mykje aa fortelle, men det jammen ikkje lett aa skrive alt ned.
Skal snart legge ut bilder, men i dag tok eg med feil ledning. skal sjaa om eg kan fikse med rett ledning. Haaper alle der ute har det bra. Kjempe gla i dere og tenkjer mykje paa dere. Tusen takk for all bonn og alle tankjer.
GUD VELSIGNE DERE ALLE!
ps. unnskyld alle skrivefeil....
Snakkas

Monday, October 06, 2008

Vel, hadde litt meir tid enn eg trudde saa daa faar eg fortsette aa skrive. I gaar var me paa forste gudstenesten her nede i Nairobi. Me var paa eit universitet og det var jammen mykje folk. Me var paa gudsteneste nummer 2 og det var saa godt som fullt. Alt var veldig hogt, men det gjekk greitt. Musikken og sangen gjekk paa ein blanding av engelsk, swahili og dialekt saa ein kunne forstaa litt men langt ifra alt.
Livet her er annleis aa det er rart aa tenke paa at her skal eg bu i 6 maaneder. Folkene me har hilst paa er koslie og hyggelege aa snakke med. I gaar snakka me med ein som gjekk paa universitetet, og han stilte mykje sporsmaal om Norge og kristendommen, noko som eg ikkje greier aa skryte saa veldig a.
Eg begynner aa sette pris paa bussene, veiene, systema me har der heime. Eg savner roen fraa heime og eg savner alt det kjendte. Alikevel ser eg paa det som eit eventyr. Eit eventyr eg nok aldri kjem til aa glemme...
vel dette faar vere alt for no.
HEI FOLKENS!!!!
Endeleg har eg tilgang til internett. Me har bra nett der eg bur, men kan ikkje brukes for mykje. Jepp, kva skal eg skrive... Vel, me har tatt Matatu for fyrste gang og det var ein oppleving. Matatu er ein minibuss som me bruker via mindre avstander. Matatuane gaar heile tia, men gaar ikkje vidare for den er full. Veien er rett og slett heilt forferdeleg! Hompete saa berre tulling! Har eigentleg ikkje saa mykje tid, men eg skriver berre det eg kjem paa i farten. Eg sitter no paa eit hotell og skriver. Har nett vert paa supermarkedet og det var stort og hadde det meste...
Ellers er det veldig at det ikkje er saa mange kvite, aa spise ugali og all stovet....
Dette faar bli nok for denne gang. Takk for at dere skriver til meg! Det er kjempe kosli aa lese det dere skriver. Takker og bukker. Me er paa jakt etter eige internett, saa blir kanskje betre ved tia...
snakkas.... foresten har ikkje dei 3 siste bokstavane i alfabetet her.... viss du ikkje merka det...
Gla i dere alle!

Thursday, October 02, 2008

So var me framme og sitter ute og koser oss. Flyturen gjekk fint, men det var ikkje mykje søvn, så på film istadenfor. Me var framme i 9 tida og vart ønskt velkommen av Joseph. Så reiste me til Fokussenteret. Der fekk me god Kenyansk mat. Var kjempe godt. I dag sov, me lenge før me stod opp og fekk oss frukost. Det var brød (ganske grovt faktisk), peanøttsmør, syltetøy(blanding), te, kaffi, melk og varm sjokolade. Me ordna også rommet vårt, så nå henger det norskeflagget over senga saman med bileter av både kjente og kjære. Eg må berre takke Emil og Knuta så mykje for albumet. Det var kjempe kjekt å ha det med meg. Dere henger på veggen... Sjølv om eg savner alle heime og tanken på at eg skal være her så lenge kan eg ikkje noko for at eg trives veldig godt. Menneskene eg har møtt til no er fantastiske og naturen og maten er veldig bra. Eg takker Gud for den utrolige muligheten eg har fått.
I dag har me prøvd ugali for første gang. Eg har desverre ikkje bilete av det, men dere skal få sjå ein gang. Me spiste me henda, men det var lett å sjå at dette var me jammen ikkje vant med. Eg for min del syntes at ugali var godt. Ugali i seg sjølv smaker ikkje så mykje, men saman med litt grønnsaker og kjøtt er det godt. Lurer på kva me skal spise i kveld....
I kveld skal me ha om forventningane våre, men eg veit no ikkje heilt kva dei er. Eg forventer at dette skal være eit annleis år med ein god del utfordringar. Eg forventer at eg skal lære meg mykje om ein annan kultur enn min eigen.
jaja, det får være nok for denne gangen. Gi gjerne ein kommentar og kommenter det eg skriver eller berre sei kva du vil. Kjekt å høyre frå dere!
Store klemmer frå meg!
Håper dere har det bra

Now we have finaly arrived Kenya and is sitting and enjoying the varm air. the trip went fine, but we didn't get much sleep. I just most of the time watching movies. We arrived around 9 pm and we meet Jospeh at the airport. Then we travelt to the Focus senter.
Now we have settle in and love the place. Even though it's scary to think that we are going to be here for 6 months, we love the place and all the people we have met. Sorry that I don't write as much ion english as I do in Norwegian, but it's harder. Okey, I hope you internasjonal have a good time in Norway!
Bye for now!

Tuesday, September 30, 2008

REISE! TRAVLING!!!!
Så var kvelden komme og det var tid for å reise. Tingene ferdig pakka, berre eit par små ting igjen. Klokka er 8 minutter over 2, og det er 52 minutter til eg og pappa retter nesen mot flyplassen. I moro på denne tida vil eg være i Nairobi... Litt for merkelegt å tenkje på.

The night for travling has come. My stuff is packed, just a few things left. The time is 02:08 am, and it is 52 min to me and my daddy is going to the airport. Tomorrow at this time I will be in Nairobi... It's strange to think about.

Sunday, September 28, 2008

Så er det berre 3 dager igjen. Eg sit no i leiligheten til Janne og venter på at min kjære kusina skal vakne. På torsdag var det avskjedsfest på Hald. Tenk nå er Hald opphaldet over for denne gangen. Eg kom her fredags kvelden. Det var film (Tristan and Isolde), Youtube(japanske game show) og mykje prating. For å sei det på ein annan måte så sov me ikkje så mykje. Laurdag møtte eg Katrine, Emil og Knuta. Me reiste til Knuta og spelte spel, prata og koste oss. Det var kjekt å endeleg sjå dåke att! Savner dere allereie. Og takk Emil og Knuta for albumet det var kjempe kosli!
I dag går turen heimover. Først av alt skal eg sove!
jepp det for være alt for no... Skal sjå om eg får lagt ut bilder frå avskjedsfesten seinare...

ENGLISH
Okey! I can try to write some in english too, but i'm not very good at it. Rosmary, I hope you read this. I miss you so much! I hope you will have a great time in Oslo!
I'm now at me kusins apartment. This weekend i have visited my friend here in Bergen. It is strange to say good bye to everyone. I'm just thinking: WOW, in a few days i'm leaving and travling to Kenya in a few days. It's good bye Norway, and hello Kenya! Today i'm going home.
I miss everyone from Hald and i hope you internasjonal will have a good time in Norway! The 6 weeks at Hald was great and I'm looking forward to see you in the spring.
Good bye for now.
Bye the way: i appreciate you leaving me a message!

Thursday, September 25, 2008

Glade jul, Hellige jul!!!!!

Ja, så vart det jul i år og. Sjølv om det kanskje vart 3 måneder for tidleg. I går vart eg overaska med ein helaftens julekveld. Det var juletre, julesang, julebrus (og det er sjølvsagt CB-julbrus for dere som ikkje veit det!), kakemenn og gaver.... You name it. Min kjære onkel og tante hadde det meste. Det var kjempe kos!


Det var litt merkeleg å tenke at når det faktisk blir jul er eg ikkje lenger i gode gamle Noreg. Hmm.. Litt merkelegt, men samtidig veldig spannande!


Kvelden i går kjem eg til å hugse i lang tid framover og eg vil takke min kjære onkel Rune og tante Bjørg som gjorde kvelden mulig. Eg vil og takke Anne Grethe, Oscar, Filip, Samuel, mormor, morfar og Aslaug(Moses)!!! Hadde ikkje vert det same utan dåke.


Eg er evig taknemlig for den Fantastiske familien eg har og eg gleder/ gruer meg til å komme heim og skal møte resten av dei før eg reiser vidare ut i den store verda.


Om 6 dager bur eg i Nairobi, ein by som har om lag 2,5 millioner innbyggara. Om 6 dager begynner eit nytt kapitel av livet mitt. Det er byrjinga på ein periode som kommer til å påverke meg på så mange ulike måter. Eg takkar familie, Hald, Fredskorpset, Noreg og Gud for at eg skal få ha muligheten til å gjere dette! Tenk at lille meg skal ut i verda og kanskje EG kan være med å gjere ein forskjell. Om eg ikkje gjer ein forskjel der nede, så kanskje eg vil gjere ein forskjel når eg kjem tilbake. Og eg håper at alle dere her heime vil ta dere tid til å høyre på det eg har å fortelle når eg kjem tilbake.


Jammen vart det langt i dag, men tankane har begynt å svirre godt rundt oppe i hovudet mitt. Sjølv om eg er klar for å reise er det merkelegt å tenkje på at eg om 6 dager reiser frå alt det kjendte og reiser til det ukjendte.


Ja, nå er pakkinga i gang og folk gjer seg klar til å vandre kvar til sitt. Tida her på Hald har gått fort. Eg for min del er så vidt begynt, men det er jo typisk meg....


I moro går turen til Bergen for å besøke min kjære kusine Janne! Laurdagen skal eg møte Katrine, Emil og Knuta. Laurdas kveld eller søndags morgon snur eg nesa heimover for å besøke mine "gamle" foreldre... hehe...


Ja, det for være alt for no


See yeah!
Dette skreiv eg i går:

8 dager igjen…

Så begynner det å nærme seg slutten på Hald-opphaldet for denne gangen og me skal ut i den store vide verda! Sommerfuglene flyr rundt i magen og nervene er på spenn. Kva er det eigentleg eg har begitt meg ut på?

Dei siste to dagane har me hatt om temaet: Religioner i møte med lidelse, sjukdom og død. Eit ganske interesant og spennande tema. På vidaregåande lærte me mykje om dei ulike religionane, men kva er eigentleg deira syn på lidelse, sjukdom og død? Det er kanskje ikkje noko me tenker særs mykje gjennom, men som er så utroleg sentralt for verda me leve i. Ein hinduist, buddist, muslim og kristen ville nok hatt ulikt syn på grunnen til lidelse og kva ein skal gjere me det.

6 veker har gått fort. Og eg kan ikkje heilt skjønne at tiden snart er inne for å forlate vakre Noreg! Alikevel gleder eg meg til at eg får oppleve, alt eg får se og den erfaringen eg kjem til å sitte igjen med etterpå.

Thursday, September 11, 2008

PÅ BESØK HOS KATRINE I HAUGESUND
Ja, så er eg komme meg fram til Haugesund. Veldig fin plass eg aldri har brukt så mykje tid på før, men ein gang må bli den første. Katrine har det kjempe kosli her i sin leilighet midt i sentrum. Begynner å glede meg til å studere når eg ser kor kosli ho he det. Men først er går turen til Kenya. Menne det var alt for i dag. Skal hjelpe Katrine med å lage nattmat.
See yeah!
NY DAG NYE MULIGHETER!
Ja, atter ein ny dag på Hald. Må verkeleg unskylde at eg ikkje skriver så altfor ofte, men sånn er det. Denne veka har vert ganske roligt. Undervising, prating, film osv...
Mandag og tirsdag hadde me om nådegaver. Det var ganske spesielt. Lærte mykje om meg sjølv, men samtidig vart det litt mykje for meg. Kanskje det er fordi eg tross alt berre er 19 år ikkje har funnet ut av alt enno, eller kanskje det er berre slik eg her. Eg fann vertfall ut at mine nådegaver kan være hjelpetjeneste, gjestfrihet, tro og lederskap. Kanskje det passer, ikkje veit eg.
I går var eg, Liv Astrid og Sirgun å Lindenesnes fyr. Viss du gjenger inn på Sigrun sin blogg vil du finne fine bilder. (eller kanskje ikkje så fine, men... You know;)) Det var veldig kjekt. Kanskje eg ikkje har skjønt humøren til Sirgun og Liv Astrid(dere vet ka eg snakke om), men eg syntest a me hadde ein fin tur.
I dag går turen til Haugesund for å besøke min kjære vennine Katrine. OOOOOooooooOo so eg gleder meg. Har ikkje sett ho på nesten 3 måneder. Vert ikkje mykje søvn i natt nei. heheh stakkar Katrine som skal på skulen på Fredag. På fredag går turen til Bergen for å besøke Kim, lørdagen reiser ein heimom ein tur. Og til slutt går turen til Oslo natt til mandag, der me skal møte mandags morgon.
Vel, ein siste tin for denne gang. Eg skal prøve å skrive ein del på engelsk slik at mine internasjonale venner kan sjå ka eg drive med. Men trur eg venter til eg reiser ut.... min engelsk er ikkje akkurat den beste. hehe jeppjepp
See yeah
NB! Veldig glad i kommentarer!

Thursday, September 04, 2008


Kva i hulaste granskau skal eg bli?????

Ja, atter ein gang så kjem dette spørsmålet opp i mitt særs forvirra hovud. Akkurat trur eg valet havna på barnevernspedagog. Då har eg kan eg jobbe med barn og ungdom og det liker eg jo veldig godt. Då har eg kan eg ta eit år i utlandet og det seier eg jo aldri nei takk til...
Men så er det store spørsmålet: Er dette yrket for meg???? Eg har ikkje peiling:P Jaja, kva eg om kva framtida bringer, men då er det deiligt å vete at Gud er med.


"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp." Jeremia 29.11

Tuesday, September 02, 2008

TRENGER MEIR SØVN!
(i lunsjen) Som sagt trenger eg meir søvn! I dag hadde me om mikrofinans og eg hadde gleda meg til desse timane, men seff er eg så trøyt at eg held på å søvne. Er ikkje det typisk! I går var eg ordensperson og måtte rundt å slå av lys og låse dører så slikt. Det dumme var at det var ganske rotete. Heldigvis eg fekk eg ein hjelpande hand frå Arnhild, og det satte eg stor pris på. Til nå har me hatt 4 timer om Mikrofinans. Nå snart skal me ha 2 timer til med mikrofinans før skuledagen er over.
(19.59) Ja, no kjem me nesten rett frå Jonas B;) Konge pizza, men guri for eit vær me måtte trosse. Eg, Ruth og Grethe Siren gjekk ned i forveien. Når me gjekk ut regna det sånn greitt nok, men så økte regnet berre meir og meir og innan me var framme var me så gjennomvåte at det skulle ikkje vært mulig. Jaja, me fekk nå bytte litt kler og vandra litt rundt nede i sentrum. Ca. klokka 6 møtte me Liv Astrid og Sirgun på Jonas B. Var kjempe kjekt.
Dagen i dag har vert fin. Litt vel stygt vær, men det får heller gå.
JEPP, Jepp, da va alt for i dag.
Over og ut!



Wednesday, August 27, 2008

Dagens Tema: Challanges in cross culture communication.

Ja, så var det tid for å forberede seg på utfordringer ved å komme til ein ny kultur. Første tima begynte med at alle satt i grupper rundt ulike bord. Vi skulle ha turnering. Beskjeden var grei: me fekk ikkje snakke saman og me fekk 5 minutter til å lese reglene. På bordet låg det ein liten kortstokk. Tingen var at bordene hadde ulike nummer frå 1- 12. Nummer ein var taperene og nummer 12 var vinnerene. Me fekk ei stund til å spele spelet og vinnaren flytta seg til bordet som hadde nummeret høgare enn bordet ein satt på. Og for taparen måtte han/ho flytte seg til bordet med talet under. For informasjonens skyld så greidde eg å komme meg frå bord nr 9 til nr 12...
Tingen var at på dei ulike borda hadde vi fått ulike regler, så når vi flytta på oss skjønte me ingenting når dei andre bordene spelte med andre regler. Me kunne ikkje snakke saman så det vart ein god del frustrasjoner. Øvinga var veldig bra til å illustere utfordringar ein kan møte i ein annan kultur.


Her ser du linselusene Maria og Kamilla, og dei som ikkje er så glad i kamera Sigrun og Liv Astrid.

Tuesday, August 26, 2008

Ein vanleg dag på Hald

Så er det tirsdag, og vi er i full gang med blogg- laging. For min del vert det å redigere på den gamle, og legge til dei andre hald- studenter. I går skjedde det ikkje stort. Me hadde undervisning i "The great commission"(Misjonsbefalingen) og "1. Corinthians". På slutten av skuledagen satte me oss ned og snakket om landet. Dei ulike i teamet hadde funnet ut ting om landet som historie, politikk, religion.... Dere har sikkert hørt om opprøret etter president valget i desember i fjor. Det er snakk om at kanskje grunnen til at opprøret starta og grunnen til kampen mellom dei ulike stammane var at dei vart opphissa frå høgare hold, men dette kan ein sjølvsagt ikkje bevise. Nå er alt roligt og Odinga, som tapte valget, har fått rollen som statsminister (noko som aldri har vert før i Kenya).

I dag er det roligt, og "act now"- studentene er i kristiansand. Me har kjøpt bøker, lager blogg også veit eg rett og slett ikkje kva me skal etter lunsj. Men det ser me om ikkje så altfor lenge.

Ja, eg har også begynt å øve meg på swahili. Tenk så kjekt å kunne snakke det då! For eit fint språk. Habri yako? (korleis går det?)

jes, jes livet er herleg!
Over og ut!

Sunday, August 24, 2008

HELGE TUR
Tida flyger av gårde som bare tulling, og eg veit ikkje om eg greier å følgje heilt med. Me er nå komme frå helgetur i nærleiken av Flekkefjord. Tema for turen var Teambuilding. Det gjekk ut på at me skulle ta ein del utfordringer.

Første kvelden var det tid for bål og grilling av pinnebrød. For dei internasjonale var dette første gangen. Me sang og fortalde historiar, mens me koste oss med ilden.














Til venstre: Ruth (min teammate) leder meg opp ein
bratt skråning, mens eg har bind forann augene. Til høgre: Rosie (min romkamerat) og Janet frå Kenya

Dette var ein av dei øvingane med hadde i helga
Alle fekk prøvd seg og fekk verkeleg tøyd grensane. Me måtte også opppå ein ganske høg stein og sleppe oss ned bakslengs, mens resten av teamet tok imot. Mitt team hadde ein liten "Ulykke" med at Ruth havna i bakken, men ho reiste seg leande. Takk og lov!














Eg vil seie det var ein VELYKKA tur, og eg koste meg mykje. Den siste kvelden hadde me underhaldning, bildeshow og popcorn. Folk bidro med alt frå musikk, dans og leik, og det var liv og røre til titusen.

Nå avsluttes dagen med å gjere ferdig ulike lekser. Før me om ikkje så altfor lenge skal ta kvelden og skulen byrjar att i morgon. snaks

Monday, August 18, 2008

Så er det blitt mandag og undervisinga er i full gang. I dag var temaet "Leadership" og var ein innleiing av temaet. Mange har framleis problem med at dei er trøyte om morgonen, men så er det jo som oftas når ein byrjar på skulen att etter ein lang ferie. I dag har det vert ganske roligt. Mange har vaskejobber, mens andre har dratt ned til stranda for å bade. Eg for min del held meg oppe på land i dag. Satser heller på litt volleyball når folk kjem opp att. Ellers har det ikkje skjedd så mykje nytt, eller det er vel ikkje heilt sant det heller. Eigentleg lærer ein stort sett noko nytt var dag. Om det er språk, om kultur eller noko om deg sjølv, det varierar. Eg prøver å lære meg litt swahili, men er ikkje komme så langt ennå. Rosie har sagt ho skal hjelpe meg, så skal eg hjelpe ho med norsk. Vel, eigentleg er det for fint vær til å sitte inne så dette for være nok for i dag.