Saturday, November 22, 2008

OPPDATERING

Ok, så var eg her igjen. Begynner å bli litt treig her. Sorry!

Vel, her går alt bra. Me har strålande vær og varme!, noko eg høyrer rykter om ikkje er det same for dåke der nord. Jaja, så får dåke snøen og kulden, mens eg tek sola og varmen. Grei fordeling det. Eller?

Det har ikkje skjedd mykje sidan sist. På onsdag var eg og Ruth på marked for å prute litt. Eg måtte teste om pruteeigenskapane framleis var fungerane. For å sei det sånn: Det begynt litt dårleg, så gjekk det oppover heilt til eg vart lei og irritert, men kjekt var det! Eg handla mykje rart, både ting eg ville ha og ting eg eigentleg ikkje skulle ha, men som kanskje kan være kjekt å ha. Jaja, sånn går det med innpåslitne selgare. Eg fann også ut noko nytt innan prutefronten. I Kenya er det betre å gå til manlege selgare enn kvinnelege. Det hadde eg aldri trudd skulle skje, men den gang ei. Eg og Ruth hadde ein konge tur nede i sentrum og fekk teste ut vår rettningssans, som funka heilt som den skulle. Me var og spiste pizza (noko som er ein særs sjeldan kost her nede med tankje på at dei fleste kenyanarar aldri bruker ovn).

I går lagde eg og Ruth chapati på eigehand for første gang. Må seie eg var stolte! Litt trening til også kan eg komme heim å lage litt.

Dagen i dag har vore rolegt og avslappa. Ganske deiligt eigentleg. Eg har jobba med skulearbeid. Skreve raportar så det fyke... Eller nesten vertfall. Så var det dagens happning: Høneslakting. Dette var då Liv Astrid og Maria sitt prosjekt, og skal love deg det var liv. Med litt hjelp frå Kama slakta Liv Astrid og Maria kvar si høna. Ein god del barn som bur her på senteret var også me. Eg tok mange fine blodige bilete som dere gjerne skal få sjå når det laga seg så. Gøyt var det vertfall. Håper eg ein dag også får muligheten. Vel, dei stakkar små teamkameratane mine har då vert på kjøkkenet i nesten heile dag og jobba med middagen vår, som eg ser veldig fram til. Så Arbeidsvillighet det har me her til dei grader.
Ellers så fant eg ut at pakken min som mamma har sendt er herved ankomme Kenya. Lykkeleg som eg var reise eg ned til sentrum med Ruth på slep for å hente min kjære pakke frå Noreg, men det som venta meg var eit tom postkontor. Vel, så får eg vente til mandag etter jobb. Ooooo eg glede meg! Pakke frå Noreg!! JIPPY! vel, for å trøste min lille nedtur gjekk eg og Ruth for å spise is og handle ei veske (som foresten er VELDIG kul, meiner eg vertfall). Vel framme igjen finner me Liv Astrid og Maria som framleis jobber mine sine kjære høner. Nå begynner dei snart å være ferdig og ser fram mot ein god middag og ein kosli laurdags kveld.

JULEFERIE!

Ok, eg må ærleg innerømme at eg ser fram mot ferie. Me har herved kjøpt buss billett frå Kampala (Uganda) til Mombasa den 19. desember, og togbillett frå Mombasa til Nairobi den 25. desember. Mine flotte teamkamerater, Liv Astrid og Maria, med hjelp av Kama fann ein plass me kune bu, så nå er alt i boks! Oh yeah!

Etter jul:
For dere som ikkje veit det ennå så har eg endeleg fått vete kor eg skal etter jul. Det er altså i den perioden der eg skal jobbe med studentarbeid. Det heile skjedde ein dag då heile teamet satt å snakka med Karanu (vår kontaktperson). Me spurte han om han visste kor me skulle og denne gangen visste han det (me har spurt ein del ganger for å sei det som det er). Vel, han begynt med at Liv Astrid og Maria skulle til Njeri i nærheita til Mount Kenya. Ok, greitt tenkte eg. Neste plass var Kakamega. Dette er den plassen lengst vekke, sa Karanu til oss. Av ein eller annan merkeleg grunn sa eg: "Der vil eg!" hehe! Der har du Christine på høgt nivå. Vel, Karanu begynt nå å fortelle litt om plassen. Det er ein by i vest-Kenya og ligger ikkje så langt frå Viktoriasjøen og Uganda. Det er litt ut på landet (med tanke på Nairobi). "Jippy!" tenkte eg. Det har seg sånn at eg begynner å bli litt lei av all denna eksosen som er her i bydn. Altså eg er ei bondesjente tvers gjennom og liker det så eg håper kanskje eg kan få sjå litt meir av "the countryside" for ein gangs skyld. I seinare tid har eg funne ut at dette er ein plass som er kjendt for ugali (ein afrikansk rett) og "chicken" (her kan det visst bety på kylling og høne så kven veit. Fjærkre vert det vertfall). I reiseboka til Liv Astrid stod det at dette var ein plass du ikkje trenger å reise til, men eg tek det som positivt med tanke på at det ikkje er så mange som har vert der.
Dette får være nok for denne gang. Håper eg vert flinkare til å oppdatere....

Eg er evig takknemlig for alle der som tek dere tid til å lese bloggen min og som gir ein kommentar. Eg er like glad kvar gang er ser det er ein ny kommentar. Kjempe kjekt å høyre frå dåke der nord. Savne dere kjempe mykje og håper dere har det bra der i kulden.

3 comments:

Anonymous said...

Hei Christine!!
Godt å høre fra deg igjen. Onkel Rune så igårkveld at du hadde gitt lyd fra deg igjen, men det var så seint at da ble det ingen kommentar. Skulle ønske du kunne lagt inn noen bilder, så vi kunne se det litt mer for oss.....
Har prøvd og skrive mail til deg, men er i tvil om du får dem????
Vi har nydelig vær for tida med sol og kaldt. Skulle ønske det kunne bli sånn i adventstida.
R har fått 19 hummer så langt.
Neste søndag er det pinnekjøtt, så som du skjønner begynner jula og nærme seg..
God Natt Christine. Klem Tante Bjørg og onkel Rune

Anne Grethe said...

Hei Christinemor! Spennane å høre hen du ska hen etterhvert! Kommer te å bli ein kjempeopplevelse, det e sikker på! Du e jammen tøff som har valgt å reise aleine! Her e mi endelig ferdige med div. feiringer. Oscar hadde bursdag i går (som blei feira med tapas-kveld lørdagskvelden), så nå e det Jesus-barnet neste.. (som forøvrig blei født i Kvinesdal, ifølge Samuel). Akkurat ein måned te Julaften! Hildrane du, og kjempeklem!!!! (gøy å msn-e med dæ!!! )

ok said...

Hei hei! Kom over bloggen din på Hald si nettside. Jeg har veldig lyst å gå på Hald neste år, og være i kenya. Så jeg lurer litt på hvordan du synes det er?
:)